Jørgen Hattemaker
Ja fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn
Je står og svarver hatter i Salomo sitt læinn
Sjøl bær je navnet Jørgen så skilnaden er stor
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord

Sola skin på deg så skuggen fell på meg
men graset er grønt for æille

Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i hattemakergrend
og morgendagen Salomo- hva vet vel vi om den

Har Salomo sitt måltid med vin og fylte fat
Je sug på tørre skorper og kæille det for mat
men det vi gir ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får

Når Dronningen av Saba gjør Salomo visitt
Je ser a’ lea lettvint og hu har tenkt seg hit
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind
Da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn
Da blir je sjøl Kong Salomo og han blir kanskje den
som står og svarver hatter ut i hattemakergrend

Sola skin på meg så skuggen fell på deg
men graset er grønt for æille

Tekst av Alf Prøysen