Vårvise
OG JINTA SKULLE UT Å SVINGE PÅ SEG LITT
FOR SVINGE SEG SKA JINTEN’ GJØRA.
OG DA HU KOM I GANGEN HELSTE HU SÅ BLIDT
FOR BÆSSMOR HENNES STO I DØRA.
OG GAMLA LA I VEG MED SURVETONA SI :
“Å KJÆRE VAKRE VENE DOTTER-DOTTER MI
TÆK DU ITTE PÅ DEG VINTERKÅPA DI
STRAFFA SKA DU FÅ FØLE!
I MÅRÅ ER DU FORKJØLE.”

“Å KJÆRE BÆSSMOR NÅ LYT DU SÆINSE
DE’R ALDRI FALI FOR DEN SOM DÆINSE
MEN DEN SOM STÅR I EI TREKKFULL DØR
KÆIN BLI SÅ KRIMFULL SOM ÆILLER FØR.”

OG JINTA LA I VEG SÅ KÅPLAUS HO VAR
FOR TYNNKLEDD SKA JINTEN’ FARA.
VED STABBURSNOVET STO EN SKJEGGETE KAR
(FAR HENNES SKULLE VARA).
OG GUBBEN KLEMTE PÅ MED BULLERVISA SI :
“NÅ DRÆG DU DEG HEM I SKIKKELIG TID!
I MÅRRÅ SKA VI SETTA TILIPOTET VI
OG VEKKJEKLOKKA STÅR OG KRÆV DEG.
SÅ NÅDE DEG OM DU FORSÆV DEG!”

“Å KJÆRE FAR MIN NÅ LYT DU SÆINSE
DE’R ÆILLER FALI FOR DEN SOM DÆINSE
MEN DEN SOM VAKA DER KLOKKA GÅR
HÆIN SÆV SOM REGEL FØR KLOKKA SLÅR.”

Å JINTA VREI SEG LAUS OG SLO OPP EN SKRATT
FOR FRIE SKA JINTEN’ DÆINSE.
MEN MOR HENNES OPP I LÅVGLUGGEN SATT
OG SKREIK AT A SKULLE STÆINSE.
OG MORA LA I VEG MED JAMMERLÅTA SI :
“DU DÆINSE TEL DU MISTE RESPEKTA DI
MEN FØLGJE DOM DEG HIT TEL LÅVEN FOR Å FRI
SITT JE NÅ HER I GLUGGEN.
OG JE SKA BÅDE SLÅ OG LUGGE’N.”

“Å KJÆRE MOR MI NÅ LYT DI SÆINSE
D’ER ÆILLER FALI FOR DEN SOM DÆINSE
MEN DEN SOM ÆILT INNI LÅVEN STÅR
ER ÆILLER SIKKER PÅ HÅSS DET GÅR.”

OG JINTA KOM I DÆINSEN LETTBEINT OG VARM
FOR VARME SKA JINTEN’KÅMMÅ.
HU KASTE SEG GLAD I UNGUTTENS ARM
OG SVINGTE SEG MED DET SÅMMÅ.
OG BÆLJESPELLET SPELTE VAKKERDÆINSEN SIN:
“STØ DEG NÅ GODT MOT HØGERARMEN MIN
SÅ SKA DU FÅ LUFTE SAMMARSKJOLEN DIN
OG DÆINSE OG SLÅ OPP HÆLA
FOR GLEA SOM FINS I VÆLA.”

OG DENNA LÆRDOMMEN SSKA DU SÆINSE:
D’ER ÆILLER FALI FOR DEN SOM DÆINSE
MEN STÅR DU STILL OG FØLJE MED
DA ER DET FALI DA KÆIN DET SKJE!

Tekst av Alf Prøysen