Slipsteinsvæilsen
Nå duve det blommer med raulette kinn
enga står sammarskledt
raudkløver`n bøyer seg
prestkragen tøyer seg
brureslørsgraset står tett.
Æillting er kveillsro og kvile og fred
og blomma veit ittno om det som skal skje...

Men slipsteinsvæilsen går og går
og nå er det je som dreg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å blommer i enga je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned
så tona som du høre i kvellsro og fred...
...det er slipsteinsvæilsen som går...og går... og går.

Je sjøl va ein blomme så raudlett og gla
enga stod sammars-kledt
ormgraset smøyde seg
villrosa føyde seg
brureslørsgraset stod tett.
Men blommer og jinter dom blømme så vilt
og drømme om brølløp og æillt som er gildt...

Men slipsteinsvæilsen går og går
og nå er det je som dræg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å blommer å jinter je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned
så tona som de høre i kvellsro og fred...
...det er slipsteinsvæilsen som går...og går... og går.

Tekst av Alf Prøysen