Enveisbillett
Han Peder drei en furete næva 'gjennom håret
Skyller kaffekoppen og legg anboen på plass
Han er alene på åttende året
og føler at'n lev' mest som på trass

Han tusler nedåt veien for å sjå etter posten
venter beskjed ifrå sønn sin, han Tor
Det er så mye som'n itte klarer alene
Han ligg etter med vinterveden og ugraset gror

Det er visstnok en ledig plass på aldershjemmet
men tanken på det gjør'n både oppgitt og tom
Det er uendelig langt ifrå Hornset til Otnes
når'n har enveisbillett åt et dobbeltrom

Når'n var ung hadd'n pågangsmot og krefter tel det meste
Da fanns det en løsning for alt her i verden
Han knuge og slet for føda som døm fleste
Slik vart det mening i å leva der i dalen

Nå har vinteren vørte ekstra lang og kald å komme 'gjennom
Mørketida slit i en gammal skrott
Maten smaker itte slik som når kjærringa hass laga'n
Han et itte mer enn det han vet at han er nødd

Han kipper av seg tøfla, og rer opp i senga
Håper at søvn' kjem litt lettere i kveld
Værmeldinga påstod det vart finvær i mårrå
Så klarer'n nok å kare seg igjennom en dag tel

Tekst av Guren Hagen