Dine fotefar
Du var den vakreste som fans
i hele vide verda.
Du ribbe meg for vett og sans.
Je lot deg villig stæla.

Je går i dine fotefar
den vegen der du rømte.
Da je var sammen med deg var
det alltid som je drømte.

Når månen blømme full i natt
og stjernen' blir så bleke,
da hører je di tone att.
Da er det du som leke.

Je går i dine fotefar
den vegen der du rømte.
Da je var sammen med deg var
det alltid som je drømte.

Je hører deg, jeg hører deg,
je hører tona låte.
Da stanse je, da satt je meg.
Da er det godt å gråte.

Du ga meg hele kroppen din
og alt je lengte etter.
Nå er det iskald nordavind
i botnløse netter.

Je går i dine fotefar
den vegen der du rømte.
Da je var sammen med deg var
det alltid som je drømte.

Je hører deg, jeg hører deg,
je hører tona låte.
Da stanse je, da satt je meg.
Da er det godt å gråte.

Tekst av Ove Røsbak