Soria moria
Ho var den som aldri kunne få
ho han skimte langt inne i det blå
ho var alle drømmers drømmer
varme, ville, våte drømmer

Ho fikk tåle han som itte ville sjå
at det alt var fullt i begeret det blå
det å bli fotfulgt tå en hyrde uavbrutt blir
kun en byrde

Soria moria
for han var ho ditt like
om ho vil han predike
om ho han aldri nådde
om frø han aldri sådde
soria moria slott
ho var vel så flott

Han fikk titte inn i begeret det blå
sjå alt det vakre som han aldri kunne få
nå måler'n alle mot den ene
den ene, evig vakre rene

Tekst av Guren Hagen