Regn
Nå danse det tusen små føtter
på elva, for nå er det regn.
Og vinden er strykeorkester
og fiskevak hem'lige tegn.

Berjvegg og elvebredd blir borte
-alle ting miste si form.
Vatnet tek over i verda
og elveløpet ligne en orm.

Det regne og regne og regne.
Regndisen er som et dyr
som senke seg tungt over elva.
Allting er eventyr.

Om att og omatt går dansen
frå tida da stor-øgla sto
og lyfte på hue i regnet
med fræmen og underlig ro.

Og sjøl om hu bare kan anes
ei ørlita stund før hu går,
er glimtet ta uhyret nok tel
å åpne for tusener ta år.

Og disen vil tømme seg sakte
for minner og bilder og tegn.
Nå danse det tusen små føtter
på elven, for nå er det regn.

Tekst av Ove Røsbak